Kroppen og sansene: eksperimenter for barn

Puls, lukt og smak, den blinde flekken, reaksjonstid. Trygge forsøk som hjelper barnet å forstå bedre hvordan kroppen fungerer.

Slik slår hjertet: før og etter hopping

6-7 år15 min

Du trenger: klokke med sekundviser eller tidtaker, et ark og en blyant

Sett deg ned og hvil rolig i 2 minutter.
Finn pulsen: legg to fingre (ikke tommelen) på innsiden av håndleddet, under tommelen. Du kjenner et lett dunk.
En voksen stiller tidtakeren på 15 sekunder. Tell slagene i løpet av den tiden og gang tallet med 4. Skriv det ned: det er pulsen per minutt i hvile.
Hopp 30 ganger på stedet eller løp på stedet i 1 minutt.
Finn pulsen med en gang etterpå og tell igjen i 15 sekunder, og gang med 4.
Hvil i 2 minutter sittende eller liggende, og tell en gang til.

Dette skjer: Etter hoppingen er pulsen tydelig raskere enn i hvile. Etter hvilen blir den langsommere og går tilbake til det vanlige.

Hvorfor: Hjertet pumper blodet, som frakter oksygen til musklene. Når vi beveger oss, trenger musklene mer oksygen, derfor slår hjertet raskere. Når vi hviler, blir behovet mindre og hjertet roer seg. Hos barn er hvilepulsen raskere enn hos voksne, og det er helt normalt.

Sikkerhet: Barn som har fått beskjed fra legen om ikke å anstrenge seg, skal ikke gjøre øvelsene. Hvis du blir svimmel, setter du deg ned med en gang. Ikke trykk hardt når du kjenner etter pulsen.

Prøv etterpå: Sammenlign pulsen etter gåing, hopping og langsomme knebøy. Når er den høyest?

Hvorfor smaker maten nesten ingenting uten nesen?

6-7 år15 min

Du trenger: tynne, like skiver av eple, pære og agurk, bind for øynene, et glass vann, en hjelper

Først sjekker en voksen at ingen av barna er allergiske mot disse matvarene.
Sett bindet for øynene på ett av barna og be det klemme godt igjen nesen med fingrene.
Hjelperen gir skivene én om gangen, i hvilken som helst rekkefølge. Barnet tygger og gjetter hva det er.
Nå slipper barnet nesen, tygger neste skive og gjetter igjen.
Mellom hver smaksprøve skyller barnet munnen med vann. Bytt så roller.

Resultat. Hvorfor smaker maten nesten ingenting uten nesen?

Dette skjer: Med nesen klemt igjen er det vanskelig å skille eple fra pære: barnet merker bare at det er søtt og sprøtt. Når nesen slippes, kjenner barnet igjen smaken med en gang.

Hvorfor: Tungen skiller bare grunnsmakene: søtt, salt, surt, bittert og umami. Det vi kaller smaken av eple eller pære, er for det meste lukt. Duftene går fra munnen inn i nesehulen innenfra, og med nesen klemt igjen kommer de ikke fram. Derfor smaker maten nesten ingenting når vi er forkjølet.

Sikkerhet: Sjekk allergier først. Skjær tynne skiver, slik at ingen setter noe i halsen. Gi bare mat til et barn som sitter.

Prøv etterpå: Prøv andre matvarer: banan, kiwi, løk. Hva er lettest å gjette?

Den blinde flekken: en prikk som forsvinner

8+ år10 min

Du trenger: et ark eller et kort på 10 x 15 cm, svart tusj

Tegn et kryss til venstre på kortet og en stor, svart prikk til høyre, 6-7 cm fra krysset.
Hold kortet på strak arm, i høyde med øynene. Lukk venstre øye.
Se bare på krysset med høyre øye, uten å flytte blikket.
Før kortet langsomt nærmere ansiktet, og se hele tiden på krysset.
Legg merke til på hvilken avstand prikken forsvinner (som regel 25-30 cm). Før så kortet langsomt bort og nærmere igjen.

Resultat. Den blinde flekken: en prikk som forsvinner

Dette skjer: På en viss avstand forsvinner den svarte prikken, og der den var, ser du bare den hvite bakgrunnen. Hvis du fører kortet enda nærmere, kommer prikken tilbake.

Hvorfor: I hvert øye finnes et sted på netthinnen der synsnerven går ut av øyet. Der finnes det ingen celler som fanger opp lys, så vi ser ikke den delen av bildet som havner der. Det er den blinde flekken. Til vanlig merker vi den ikke: hjernen fyller ut bildet, og de to øynene utfyller hverandre.

Sikkerhet: Forsøket er trygt. Ikke hold kortet altfor nær øynene, og ikke anstreng synet. Hvis øyet blir slitent, tar du en pause.

Prøv etterpå: Bytt øye og bytt plass på prikken og krysset. Finn den blinde flekken i venstre øye.

Hvor rask er reaksjonen din? Fang linjalen

8+ år20 min

Du trenger: linjal på 30 cm, en hjelper, et ark og en blyant

Hjelperen holder linjalen loddrett i den øverste enden. Nullmerket er nederst.
Hold tommelen og pekefingeren rundt linjalen, ved nullmerket, uten å røre den.
Hjelperen slipper linjalen uten forvarsel. Fang den så fort du kan.
Se hvilket merke du fanget linjalen ved. Det er hvor langt linjalen falt. Skriv det ned.
Gjenta 5-10 ganger og regn ut gjennomsnittet. Bytt så roller.
Finn reaksjonstiden din i denne tabellen: 10 cm: omtrent 0,14 s; 15 cm: omtrent 0,17 s; 20 cm: omtrent 0,20 s; 25 cm: omtrent 0,23 s; 30 cm: omtrent 0,25 s.

Dette skjer: Hos de fleste barn faller linjalen 10-20 cm, det vil si at reaksjonen tar omtrent 0,15-0,20 sekunder. Med øvelse blir resultatet litt bedre, så lenge hjelperen slipper linjalen uten forvarsel.

Hvorfor: Øyet ser at linjalen faller. Hjernen får signalet og sender en beskjed til musklene i hånden. Det tar litt tid, mens signalet går gjennom nervene. I løpet av den tiden har linjalen allerede falt noen centimeter. Jo lengre reaksjonen tar, desto lenger faller linjalen. Tiden kan regnes ut fordi linjalen faller med en kjent akselerasjon.

Sikkerhet: Linjalen er lett, men ikke kast den mot ansiktet.

Prøv etterpå: Prøv å lukke øynene og fange linjalen når du hører et signal. Hva er raskest: synet eller hørselen?

Kroppen, det nærmeste laboratoriet

Barnet bruker kroppen sin fra det blir født, men tenker sjelden over hvordan den fungerer. Forsøkene viser det gjennom egen erfaring: hvordan pulsen endrer seg etter hopping, hvordan nesen påvirker smaken, hvorfor det finnes et punkt øyet ikke ser, og hvor lang tid hånden bruker på å reagere. Forsøkene krever ikke utstyr, bare oppmerksomhet, og de gjør stort inntrykk fordi de handler om barnet selv.

Det er også en anledning til å snakke om helse uten å skremme: hvorfor vi trenger søvn, bevegelse og å vaske hendene. Barn lytter mer villig når de har observert selv. Men husk: disse forsøkene er for å bli kjent med kroppen, ikke for å stille diagnoser. Hvis noe bekymrer barnet eller dere, er det lege dere trenger, ikke eksperimenter.

Regler for trygge forsøk

Be aldri barnet om å anstrenge seg for mye eller holde seg anspent lenge. Forsøket skal være hyggelig og kort. Ved smaksforsøk må dere spørre om allergier og ikke gi små eller harde matbiter som barnet kan sette i halsen. Ikke la barnet være alene med maten.

Snakk nøytralt om resultatene: ikke sammenlign barna med hverandre, og ikke kall følelsene deres «riktige» eller «gale». Hver enkelt har sin egen puls, sin egen smak og sin egen reaksjonstid. Ha en notatbok der barna skriver ned hva de kjenner, og tegner. Slik lærer de å lytte til seg selv og respektere sine egne fornemmelser.

Ofte stilte spørsmål

Er smaksforsøk trygge?

Ja, hvis det ikke er allergier og det brukes trygge matvarer i tynne skiver. Ikke gi barna nøtter, peanøtter eller harde biter de kan sette i halsen. Følg med underveis og spør hvordan de har det. Er dere i tvil, er det bedre å la være å gjøre forsøket.

Hvordan måler jeg pulsen til et barn?

Legg to fingre på innsiden av håndleddet, nedenfor tommelen, tell slagene i 15 sekunder og gang med 4. Etter litt lett aktivitet teller dere igjen. Barna ser forskjellen. Ikke hold på lenge eller mas.

Må vi bekymre oss hvis resultatet «ikke er som ventet»?

Nei, alle mennesker er forskjellige. Disse forsøkene er for å bli kjent med kroppen, ikke for å stille diagnoser. Hvis noe bekymrer dere, eller barnet har plager som ikke går over, kontakt lege i stedet for å stole på hjemmeforsøk.

Hvordan fører vi en observasjonsbok?

Skriv ned datoen, navnet på forsøket, hva dere gjorde og hva dere kjente. Legg til en tegning. To-tre setninger er nok. Boka blir en personlig oppdagelsesbok som er gøy å bla i senere.

Eksperimenter med vann · Eksperimenter med luft · Trygg kjøkkenkjemi · Lys og farger · Eksperimenter med lyd · Eksperimenter med planter · Magneter, krefter og bevegelse · Eksperimenter for barn hjemme